Get used to it eller noe slikt

Skjermbilde 2017-03-24 kl. 10.00.32.png

En sak fra The Guardian i 2016 har blitt hentet frem igjen i anledning det nye angrepet i London, kan jeg se på Facebook. Nettavisen har vært behjelpelige, og kommentarene er som forventet. Men hva står det egentlig i saken?

The Mayor of London revealed he had a “sleepless night” after the recent bombing in New York, and said major cities around the world “have got to be prepared for these sorts of things” to happen when people least expect them.

“That means being vigilant, having a police force that is in touch with communities, it means the security services being ready, but it also means exchanging ideas and best practice”, Mr Khan told the Evening Standard shortly before a meeting with New York mayor Bill de Blasio.

Hm. Det virket ikke så kontroversielt allikevel. Eller er jeg bare en sånn venstrevridd relativist som leser som Fanden gjør i bibelen?

Apropos terror: IRA har jo forårsaket en del skade i London, for å si det mildt. Da det smalt i 1993, var faren min i byen på forretninger. Jeg var hjemme fra skolen og så det på nyhetene. Jeg var livredd for at det hadde skjedd ham noe. Dette var i tillegg før alle hadde mobiltelefon. Faren min ringte hjem på kvelden. Da hadde han sett det på nyhetene.

Det har ikke slått meg før nå, men panikken spredde seg også saktere før vi alle hadde verden i lomma.

Ser vi starten på slutten?

President Recep Tayyip Erdogan accused Germany and the Netherlands of «Nazism» after officials blocked rallies there. […] Dutch PM Mark Rutte called his comments «unacceptable», while Germany’s foreign minister said he hoped Turkey would «return to its senses». […] Denmark’s leader said he was postponing a meeting with Turkey’s prime minister. […] Prime Minister Lars Lokke Rasmussen said he was concerned that «democratic principles are under great pressure» in Turkey.

Man bør ta det meste man leser med en klype salt. Når jeg titter ut av vinduet mitt på Oslos østkant, ser jeg for eksempel ikke kalifatet stå på dørtrammen riktig ennå, uansett hva SIAN måtte forfekte. På samme vis bør Russlands uovertrufne overlegenhet og innflytelse gjennom propagandavirkemidler også tas med en klype salt. Kanskje. For det er påfallende hvordan de fleste brikkene faller i Russlands favør i disse dager. Nå er det igjen bråk mellom EU og Tyrkia. Her er et tenkt forløp:

  1. Tyrkia provoserer flere EU-land (som forståelig nok ikke er interessert i å importere indre tyrkiske konflikter)
  2. Når EU blir tvunget til å ta et standpunkt, svarer Tyrkia med å åpne grensene og oversvømme EU med hundretusener av flyktninger
  3. Dette mer eller mindre garanterer valgseier for ytre høyre
  4. EU går i oppløsning

Et slikt utfall ville jo være en våt drøm for både Washington og Kreml. Jeg håper selvfølgelig jeg tar feil, men som det heter: «may you live in interesting times».

Et kjærlighetsdrama mellom media og populistene

Historien om fremveksten til den populistiske høyresiden, er et kjærlighetsdrama mellom media og populistene. Uten medias oppmerksomhet hadde trolig den populistiske høyresiden fortsatt vært et marginalt fenomen. Selvfølgelig er dette en forenkling. Det er andre mekanismer og samfunnsstrømninger som har vært med å løfte høyrepopulismen opp og frem. Men media har vært instrumentell i å […]

via Media + høyrepopulisme = sant — Fimreite.org

Høylydt krangel på bussholdeplassen utenfor. Tittet ut av vinduet for å se hva som foregikk der nede. Fire som var i tottene på hverandre. Bare munnhuggeri, men ting kan jo eskalere kjapt. Så kom en fyr med gitar på ryggen av bussen. Sto og stirret litt på dem før han gikk videre. Så kom han tilbake igjen, gikk imellom de fire, smidig som en katt. Bød to av dem, de aller hissigste, på røyk og fikk roet gemyttene. Tok ikke på noen, var bare rolig; pendlet frem og tilbake, skapte avstand og pusterom, skilte de hardeste frontene fra hverandre. Plutselig sviktet den interne tyngdekraften, og gruppen gikk smått i oppløsning. To bega seg videre, en sto på stedet hvil før han (hun?) jogget etter, og siste ble stående med sheriffen en liten stund før de stakk. Var de kjentfolk, eller var det bare en som  bestemte seg for å hjelpe? 

California’s Callin’ Ya

California, dette myteomspunnede stedet fjernt i vest, har fortsatt ikke glidd ut av vår kollektive fantasi, mye takket være musikere som The Beach Boys, som flittig hjalp til å bygge opp myten om stedet. Bandet The Explorers Club kommer fra den andre siden av USA, nærmere sagt Atlanta i Georgia Charleston i South Carolina, men når man hører dem spille, værer man sol, strand og surfebrett.

Deres siste utgivelse heter Together og kom i 2016, og for å være ærlig ligger det nesten parodisk nær The Beach Boys i uttrykket. Singelen heter California’s Callin’ Ya, og om du er glad i vakker koring, og trenger et snev av solskinn mens det pissregner i hovedstaden midtvinters, kan du ha absolutt ha det verre i tre minutter.