Tilgjengelighet

Står her på trikkeholdeplassen ved siden av partileder Trine Skei Grande. En bil stopper for lyset og ruller ned vinduet og sier noe til henne. Hun går bort, svarer sjåføren kort og nikker til ham (eller et det henne?) før lyset blir grønt og bilen kjører videre. Så kommer trikken min og jeg går på mens hun fortsatt venter på sin. Det slår meg at det er fint, det at Trine Skei Grande, som sitter i regjeringen, bruker offentlig transport. Jeg stemmer ikke Venstre, men det er fin symbolikk i at hun står her – det gjør at jeg føler det fortsatt er noe i ordet folkestyre, at jeg kan gå bort til henne og rose eller rise eller simpelthen omgås en av de som driver og styrer landet. Sånn når vi først snakker om norske verdier, mener jeg.

Global autofellation with the Mooch

Important stuff.

Strong Language

The Mooch, Anthony Scaramucci, Trump’s latest anus ex machina, is a real gift to the world of politics-as-entertainment. If you wrote him into a novel, the readers would say, «The fuck d’you think you are, Thomas fucking Pynchon?» If into a play, «David fucking Mamet?» But no, fuck that, this slick-headed wisemouth bounded right out of the commedia dell’arte, obviously: Scaramuccia (called Scaramouche in French), whose  name literally means ‘little skirmisher’, is a grimacing rapscallion given to braggadocio and pusillanimity. And just as the eternal Scaramouche has carried vulgar behaviour through the ages and between countries, the present Mooch has done a service to international studies of vulgarity, because now we get to see how newspapers in other countries translate fucking paranoid schizophreniccock-block, and suck my own cock.

Seriously, when the fuck else have you been able to use simple searches of international newspapers…

View original post 2 077 more words

seriously, the guy has a point

A good take on a PR stunt.

gregfallis.com

I got metaphorically spanked a couple of days ago. Folks have been talking about the Fearless Girl statue ever since it was dropped in Manhattan’s Financial District some five weeks ago.I have occasionally added a comment or two to some of the online discussions about the statue.

Recently most of the Fearless Girldiscussions have focused on the complaints by Arturo Di Modica, the sculptor who createdCharging Bull. He wantsFearless Girl removed, and that boy is taking a metric ton of shit for saying that. Here’s what I said that got me spanked:

The guy has a point.

This happened in maybe three different discussions over the last week or so. In each case I explained briefly why I believe Di Modica has a point (and I’ll explain it again in a bit), and for the most part folks either accepted my comments or ignored them. Which…

View original post 1 090 more words

Get used to it eller noe slikt

Skjermbilde 2017-03-24 kl. 10.00.32.png

En sak fra The Guardian i 2016 har blitt hentet frem igjen i anledning det nye angrepet i London, kan jeg se på Facebook. Nettavisen har vært behjelpelige, og kommentarene er som forventet. Men hva står det egentlig i saken?

The Mayor of London revealed he had a “sleepless night” after the recent bombing in New York, and said major cities around the world “have got to be prepared for these sorts of things” to happen when people least expect them.

“That means being vigilant, having a police force that is in touch with communities, it means the security services being ready, but it also means exchanging ideas and best practice”, Mr Khan told the Evening Standard shortly before a meeting with New York mayor Bill de Blasio.

Hm. Det virket ikke så kontroversielt allikevel. Eller er jeg bare en sånn venstrevridd relativist som leser som Fanden gjør i bibelen?

Apropos terror: IRA har jo forårsaket en del skade i London, for å si det mildt. Da det smalt i 1993, var faren min i byen på forretninger. Jeg var hjemme fra skolen og så det på nyhetene. Jeg var livredd for at det hadde skjedd ham noe. Dette var i tillegg før alle hadde mobiltelefon. Faren min ringte hjem på kvelden. Da hadde han sett det på nyhetene.

Det har ikke slått meg før nå, men panikken spredde seg også saktere før vi alle hadde verden i lomma.

Et kjærlighetsdrama mellom media og populistene

Historien om fremveksten til den populistiske høyresiden, er et kjærlighetsdrama mellom media og populistene. Uten medias oppmerksomhet hadde trolig den populistiske høyresiden fortsatt vært et marginalt fenomen. Selvfølgelig er dette en forenkling. Det er andre mekanismer og samfunnsstrømninger som har vært med å løfte høyrepopulismen opp og frem. Men media har vært instrumentell i å […]

via Media + høyrepopulisme = sant — Fimreite.org