seriously, the guy has a point

A good take on a PR stunt.

gregfallis.com

I got metaphorically spanked a couple of days ago. Folks have been talking about the Fearless Girl statue ever since it was dropped in Manhattan’s Financial District some five weeks ago.I have occasionally added a comment or two to some of the online discussions about the statue.

Recently most of the Fearless Girldiscussions have focused on the complaints by Arturo Di Modica, the sculptor who createdCharging Bull. He wantsFearless Girl removed, and that boy is taking a metric ton of shit for saying that. Here’s what I said that got me spanked:

The guy has a point.

This happened in maybe three different discussions over the last week or so. In each case I explained briefly why I believe Di Modica has a point (and I’ll explain it again in a bit), and for the most part folks either accepted my comments or ignored them. Which…

View original post 1 090 more words

Get used to it eller noe slikt

Skjermbilde 2017-03-24 kl. 10.00.32.png

En sak fra The Guardian i 2016 har blitt hentet frem igjen i anledning det nye angrepet i London, kan jeg se på Facebook. Nettavisen har vært behjelpelige, og kommentarene er som forventet. Men hva står det egentlig i saken?

The Mayor of London revealed he had a “sleepless night” after the recent bombing in New York, and said major cities around the world “have got to be prepared for these sorts of things” to happen when people least expect them.

“That means being vigilant, having a police force that is in touch with communities, it means the security services being ready, but it also means exchanging ideas and best practice”, Mr Khan told the Evening Standard shortly before a meeting with New York mayor Bill de Blasio.

Hm. Det virket ikke så kontroversielt allikevel. Eller er jeg bare en sånn venstrevridd relativist som leser som Fanden gjør i bibelen?

Apropos terror: IRA har jo forårsaket en del skade i London, for å si det mildt. Da det smalt i 1993, var faren min i byen på forretninger. Jeg var hjemme fra skolen og så det på nyhetene. Jeg var livredd for at det hadde skjedd ham noe. Dette var i tillegg før alle hadde mobiltelefon. Faren min ringte hjem på kvelden. Da hadde han sett det på nyhetene.

Det har ikke slått meg før nå, men panikken spredde seg også saktere før vi alle hadde verden i lomma.

Et kjærlighetsdrama mellom media og populistene

Historien om fremveksten til den populistiske høyresiden, er et kjærlighetsdrama mellom media og populistene. Uten medias oppmerksomhet hadde trolig den populistiske høyresiden fortsatt vært et marginalt fenomen. Selvfølgelig er dette en forenkling. Det er andre mekanismer og samfunnsstrømninger som har vært med å løfte høyrepopulismen opp og frem. Men media har vært instrumentell i å […]

via Media + høyrepopulisme = sant — Fimreite.org

Høylydt krangel på bussholdeplassen utenfor. Tittet ut av vinduet for å se hva som foregikk der nede. Fire som var i tottene på hverandre. Bare munnhuggeri, men ting kan jo eskalere kjapt. Så kom en fyr med gitar på ryggen av bussen. Sto og stirret litt på dem før han gikk videre. Så kom han tilbake igjen, gikk imellom de fire, smidig som en katt. Bød to av dem, de aller hissigste, på røyk og fikk roet gemyttene. Tok ikke på noen, var bare rolig; pendlet frem og tilbake, skapte avstand og pusterom, skilte de hardeste frontene fra hverandre. Plutselig sviktet den interne tyngdekraften, og gruppen gikk smått i oppløsning. To bega seg videre, en sto på stedet hvil før han (hun?) jogget etter, og siste ble stående med sheriffen en liten stund før de stakk. Var de kjentfolk, eller var det bare en som  bestemte seg for å hjelpe? 

Arnie «Skiffle Joe» Norse

Arnie Norse, eller Arnie «Skiffle Joe», døde i dag i går. Han rakk å bli 91 og ble kalt «finkulturens fiende» av folk som tror finkulturen brydde seg nevneverdig.

Jeg ble med noen venner på Tranen for å se ham opptre en gang, på den tiden han fortsatt gjorde det. Han spilte de kjente visene sine, men enhjulingen sto lydig parkert et sted i fortiden. Ikke mange år etter fikk Tranen nye eiere, nytt interiør og nytt «konsept» som var litt mer i tiden og litt mindre tilrettelagt for de slitne gutta som pleide å bo rundt hjørnet.

Jeg husker også jeg så ham i bakspeilet en gang jeg kjørte over St. Hanshaugen. Kona hans satt bak rattet, og han satt i passasjersetet. Det var bare hatten jeg så, og et par slitne øyne og litt av nesetippen. Han så fryktelig liten og gammel ut allerede da. Dette var for nesten ti år siden, og jeg var nesten litt overrasket da jeg leste han var død. Hadde han virkelig stått på så lenge som han gjorde?

Med Arnie er enda en byoriginal er borte. Det er få igjen av dem (iallfall som jeg vet om), men nå finnes det jo heller ikke så mye plass til sånne som han lenger. Og slik marsjerer vi ubønnhørlig inn i fremtiden.